Historien om Lene

               Lene's "singer/songwriter" karriere begynte i 15-årsalderen hjemme på jenterommet i
               Tromsø. Med sine spontane gratiskonserter der fikk hun etterhvert et svært så entusiastisk
               publikum bestående hovedsaklig av noen få venninner samt storebror Rune. Da Lene i fjor
               kom hjem etter endt sommerferie satt jentene klare med telefonnummeret til NRK Troms
               som hadde sagt seg villige til å spille inn et par låter - og derfra var veien kort til Tromsøgutt
               og Virgindirektør Per Eirik Johansen's skrivebord i Oslo.

               Stor oppstandelse fulgte - jubelbrus både i Virgins korridorer og i stua hjemme i
               Krokelvdalen i Tromsø. Etter at Virgin's A&R Hans Grøttheim hadde tatt en telefon til NRK
               for å forsikre seg om at de ikke hadde "jukset" i studio ble Lene, med storebror Rune som
               anstand, invitert til Oslo for å spille inn flere låter. Det ble femten låter på to og en halv
               time.

               Den etterlengtede platekontrakten ble signert i Tromsø 3. juledag, etter grundige samtaler
               med advokater og foreldre ettersom Lene såvidt hadde fylt 17 år. Den obligatoriske
               champagne-skålingen ble utsatt til året etter, men det vanket Fanta til alle.

               Lene går nå tredje året ved Tromsdalen Videregående - med reiseliv og rettslære som
               studieretningsfag. Med russefeiring og plateinnspilling, i tillegg til lekselesing og skole, går
               hun et hektisk år i møte. "Jeg skal gjøre ferdig gymnaset, så kunne jeg godt tenke meg et
               friår - kanskje....."

               Inspirasjon til nye låter kommer helst etter å ha hørt eller lest om ting som har hendt. "Det
               kan være helt dagligdagse ting som bare setter tankene og fantasien i sving" sier Lene og
               fortsetter etter en aldri så liten tenkepause: "Jeg elsker å lese aviser og jeg elsker å
               diskutere ting med veninnene mine - vi sitter ofte i timesvis sammen å prater når noen har
               opplevd noe spennende".

               Lene finner stor glede i å lytte på andre artisters musikk, og oppgir gjerne artister som
               Shawn Colvin, Heather Nova, Natalie Imbruglia, Unni Wilhelmsen og selvfølgelig også
               hjembyens store stjerne Espen Lind. Janet Jackson står også høyt oppe på lista. "Jeg
               bruker mange timer hver dag på å høre på og lese om musikk" sier Lene og legger ivrig ut
               om hvor mye det betyr for henne. "MTV er noe jeg bare MÅ innom HVER dag".

               "Når folk spør hva slags musikk jeg lager så svarer jeg pop-musikk" sier Lene og fortsetter
               hemmelighetsfullt: "Jeg får ofte spørsmål om hva tekstene mine handler om men det
               nekter jeg å uttale meg om - folk får heller høre selv og danne seg sin egen mening". Under
               press kan hun strekke seg til utsagn som "Jeg synger jo endel om vennskap og
               sånn......".

               Og på direkte spørsmål sier hun dessuten at "nei, jeg har ikke stått foran speilet og vært
               Spice Girl. Jeg har sittet og spilt gitar, jeg".

               At Lene ikke har kastet bort tiden med å mime foran speilet, kan alle forsikre seg om som
               ser Erik Poppes spillefilm "Schpaaa" denne høsten, der Lenes "Unforgivable Sinner" er
               hovedmelodi. Eller de som hører den på radioen. Eller som ser videoen på TV.

               Forøvrig fikk Lene under videoinnspillingen kurert sin høydeskrekk. Samtidig med at
               regissør Poppe briefet Virgins Hans Grøttheim om videoinnspilling på tak-kanten av Oslo
               Plaza sto Lene i nabokontoret og gjorde det helt klart hvorfor hun ALDRI kunne ha
               hotellrom på det samme hotellet. Uken etter sto hun smilende på kanten av Oslo's
               høyeste tak, godt sikret med fjellklatrerutstyr og med Plaza's vinduspusser som
               sikkerhetssjef.

               På spørsmål om hva hun liker best ved "artisttilværelsen" svarer hun kontant: "Det må
               være selve låtskrivingen og studiojobbingen. Nei forresten, jeg har spilt live to ganger og
               det var helt fantastisk - det var helt stille i salen under første låt og jeg trodde jeg skulle bli
               pepet ut men når låten var ferdig ble det DEN applausen så jeg holdt på å begynne å
               gråte".

               Livejobbing er noe Lene ser fram til så hun bruker endel tid på å sjekke ut musikere: "Jeg
               og studioprodusentene har funnet fram til et band som er helt fantastisk - nå håper jeg bare
               jeg får tid til en helgekonsert her og der og at noen gidder å komme å høre på" sier Lene
               med et entusiastisk engasjement som bare en 17-åring kan ha.

               Akkurat denne høsten fortoner seg som en alt-på-en-gang-kjempe-opptur for Lene som
               naturlig nok gleder seg over 18-årsdagen, platekontrakten og russefeiringen. "Hvor heldig
               går det an å bli?" spør hun ut i løse lufta. "Når folk sier de har hørt låten min på radio og at
               de liker den blir jeg glad og tenker ofte: "Går det an! Låten min er på radioen! Lille meg!"
               Jeg måtte bare skrive en låt om akkurat det og låten måååtte bare hete "Little Me". Den er
               jeg kjempefornøyd med" sier hun ivrig.

               Når det gjelder albuminnspillingen som såvidt er begynt er Lene klar over at hun har mye å
               lære og at det er langt igjen. "Jeg skjønner nå at plateinnspilling er steinhard jobbing fra
               morgen til kveld. Det blir mange og lange økter i studio i tiden fremover". Men allikevel -
               Lene kan nesten ikke sitte stille på skolebenken så ivrig er hun på å komme hjem til
               gitaren som hun elsker over alt på jord. På spørsmål fra Dagbladets journalist Beate
               Nossum om hvordan hun trodde det ville bli å måtte skrive låter til et helt album var svaret
               ungdommelig selvsikkert: "Vi har allerede spilt inn over tredve låter på demo. Og så har jeg
               skrevet kanskje ti låter siden det......"

               Ikke dårlig for en 17-åring som akkurat har fylt 18. Ikke dårlig for noen. Dessuten er
               sangstemmen hennes over gjennomsnittet. Over gjennomsnittet for store sangerinner,
               altså!