Historien om Lene
Lene's "singer/songwriter" karriere begynte i 15-årsalderen hjemme
på jenterommet i
Tromsø. Med sine spontane gratiskonserter der fikk hun etterhvert
et svært så entusiastisk
publikum bestående hovedsaklig av noen få venninner samt storebror
Rune. Da Lene i fjor
kom hjem etter endt sommerferie satt jentene klare med telefonnummeret
til NRK Troms
som hadde sagt seg villige til å spille inn et par låter -
og derfra var veien kort til Tromsøgutt
og Virgindirektør Per Eirik Johansen's skrivebord i Oslo.
Stor oppstandelse fulgte - jubelbrus både i Virgins korridorer og
i stua hjemme i
Krokelvdalen i Tromsø. Etter at Virgin's A&R Hans Grøttheim
hadde tatt en telefon til NRK
for å forsikre seg om at de ikke hadde "jukset" i studio ble Lene,
med storebror Rune som
anstand, invitert til Oslo for å spille inn flere låter. Det
ble femten låter på to og en halv
time.
Den etterlengtede platekontrakten ble signert i Tromsø 3. juledag,
etter grundige samtaler
med advokater og foreldre ettersom Lene såvidt hadde fylt 17 år.
Den obligatoriske
champagne-skålingen ble utsatt til året etter, men det vanket
Fanta til alle.
Lene går nå tredje året ved Tromsdalen Videregående
- med reiseliv og rettslære som
studieretningsfag. Med russefeiring og plateinnspilling, i tillegg til
lekselesing og skole, går
hun et hektisk år i møte. "Jeg skal gjøre ferdig gymnaset,
så kunne jeg godt tenke meg et
friår - kanskje....."
Inspirasjon til nye låter kommer helst etter å ha hørt
eller lest om ting som har hendt. "Det
kan være helt dagligdagse ting som bare setter tankene og fantasien
i sving" sier Lene og
fortsetter etter en aldri så liten tenkepause: "Jeg elsker å
lese aviser og jeg elsker å
diskutere ting med veninnene mine - vi sitter ofte i timesvis sammen å
prater når noen har
opplevd noe spennende".
Lene finner stor glede i å lytte på andre artisters musikk,
og oppgir gjerne artister som
Shawn Colvin, Heather Nova, Natalie Imbruglia, Unni Wilhelmsen og selvfølgelig
også
hjembyens store stjerne Espen Lind. Janet Jackson står også
høyt oppe på lista. "Jeg
bruker mange timer hver dag på å høre på og lese
om musikk" sier Lene og legger ivrig ut
om hvor mye det betyr for henne. "MTV er noe jeg bare MÅ innom HVER
dag".
"Når folk spør hva slags musikk jeg lager så svarer
jeg pop-musikk" sier Lene og fortsetter
hemmelighetsfullt: "Jeg får ofte spørsmål om hva tekstene
mine handler om men det
nekter jeg å uttale meg om - folk får heller høre selv
og danne seg sin egen mening". Under
press kan hun strekke seg til utsagn som "Jeg synger jo endel om vennskap
og
sånn......".
Og på direkte spørsmål sier hun dessuten at "nei, jeg
har ikke stått foran speilet og vært
Spice Girl. Jeg har sittet og spilt gitar, jeg".
At Lene ikke har kastet bort tiden med å mime foran speilet, kan
alle forsikre seg om som
ser Erik Poppes spillefilm "Schpaaa" denne høsten, der Lenes "Unforgivable
Sinner" er
hovedmelodi. Eller de som hører den på radioen. Eller som
ser videoen på TV.
Forøvrig fikk Lene under videoinnspillingen kurert sin høydeskrekk.
Samtidig med at
regissør Poppe briefet Virgins Hans Grøttheim om videoinnspilling
på tak-kanten av Oslo
Plaza sto Lene i nabokontoret og gjorde det helt klart hvorfor hun ALDRI
kunne ha
hotellrom på det samme hotellet. Uken etter sto hun smilende på
kanten av Oslo's
høyeste tak, godt sikret med fjellklatrerutstyr og med Plaza's vinduspusser
som
sikkerhetssjef.
På spørsmål om hva hun liker best ved "artisttilværelsen"
svarer hun kontant: "Det må
være selve låtskrivingen og studiojobbingen. Nei forresten,
jeg har spilt live to ganger og
det var helt fantastisk - det var helt stille i salen under første
låt og jeg trodde jeg skulle bli
pepet ut men når låten var ferdig ble det DEN applausen så
jeg holdt på å begynne å
gråte".
Livejobbing er noe Lene ser fram til så hun bruker endel tid på
å sjekke ut musikere: "Jeg
og studioprodusentene har funnet fram til et band som er helt fantastisk
- nå håper jeg bare
jeg får tid til en helgekonsert her og der og at noen gidder å
komme å høre på" sier Lene
med et entusiastisk engasjement som bare en 17-åring kan ha.
Akkurat denne høsten fortoner seg som en alt-på-en-gang-kjempe-opptur
for Lene som
naturlig nok gleder seg over 18-årsdagen, platekontrakten og russefeiringen.
"Hvor heldig
går det an å bli?" spør hun ut i løse lufta.
"Når folk sier de har hørt låten min på radio
og at
de liker den blir jeg glad og tenker ofte: "Går det an! Låten
min er på radioen! Lille meg!"
Jeg måtte bare skrive en låt om akkurat det og låten
måååtte bare hete "Little Me". Den er
jeg kjempefornøyd med" sier hun ivrig.
Når det gjelder albuminnspillingen som såvidt er begynt er
Lene klar over at hun har mye å
lære og at det er langt igjen. "Jeg skjønner nå at plateinnspilling
er steinhard jobbing fra
morgen til kveld. Det blir mange og lange økter i studio i tiden
fremover". Men allikevel -
Lene kan nesten ikke sitte stille på skolebenken så ivrig er
hun på å komme hjem til
gitaren som hun elsker over alt på jord. På spørsmål
fra Dagbladets journalist Beate
Nossum om hvordan hun trodde det ville bli å måtte skrive låter
til et helt album var svaret
ungdommelig selvsikkert: "Vi har allerede spilt inn over tredve låter
på demo. Og så har jeg
skrevet kanskje ti låter siden det......"
Ikke dårlig for en 17-åring som akkurat har fylt 18. Ikke dårlig
for noen. Dessuten er
sangstemmen hennes over gjennomsnittet. Over gjennomsnittet for store sangerinner,
altså!